Eplemost

Eplemosten har hatt en renessanse i den senere tid. Det har virkelig blitt den nye store tingen. Den har sjel, og vi holder på å knytte den til oss som et nasjonalromantisk produkt på lik linje med brunosten og bindersen. Men det er vel ikke noen hemmelighet at denne tradisjonen ikke er ny. Derav ordet tradisjon! For å lage eplemost av ypperste kvalitet må man kunne faget. Selvfølgelig kan man jukse eller kompensere for skjødesløs pressing ved å for eksempel tilsette sukker og andre naturlige eller ikke naturlige komponenter.

Det håndplukkede eplet bør gå rett fra sortering til saftpressa, for eplesaft må lages når smaken er helt på topp. Det gjelder å få med alt det gode fra eplet over på flaskene. Har eplet modnet for lite, vil sukkerinnholdet være for lavt. Noe som resulterer i sur smak. På den andre siden vil overmoden frukt gi emmen saft.

Fra Eplegården har vi fått gode anbefalinger og retningslinjer:

Til aperitiff eller fiskemåltid er det best med en syrlig eplemost. For eksempel summer red.
Til kjøttretter er det bedre med en søtere most. For eksempel aroma uten fruktkjøtt.
Til frokost anbefaler de aroma med fruktkjøtt. Dette fordi den er matt og inneholder mer fruktfiber slik appelsinjuice gjør.
Drikk eplemosten ved 12–14 grader celsius.
Vær unorsk og bruk smale glass med stett.